Og for en helg det har vært. Oppturer og nedturer, men stort sett god stemning og strålende sol.
Fredag var det klart for midsommar. En meget hyggelig svensk tradisjon. Forberedelsene startet på torsdag. Henriks pappa var ivrig på å få opp midsommerstangen, med tilhørende kranser.
Dominic og jeg sto for det meste på trygg avstand og observerte.
Den ble veldig fin!
Vi hadde Jon på besøk på hytta fra torsdag, og rømte hytten på fredag morgen for å la Henriks familie gjøre forberedelsene klare. Og da vi kom tilbake rundt kl 12 hadde samtlige 18 gjester ankommet.
Det var stor lunsj med sang, snaps og uendelige mengder mat.
Jeg smakte 2 biter sild og stakk såvidt leppen borti litt snaps. Det holdt i grunn for meg 🙂
Klokken 14 var det klart for dans og spektakkel nede på fotballbanen. Her samlet alle hyttenaboene seg.
Lotteridamen ble innhentet som fotograf, så Ulf fikk et bilde av nesten hele gjengen(med unntak av de som var igjen på hytta og skrelte poteter)
Og så var det poengpromenad. Her går man ca 2,5 kilometer mens man svarer på spørsmål som er hengt opp på veien.
Resten av kvelden besto av enda mer mat og godt selskap. Dominic var helt i hundre over alle de nye vennene, og ville være med på alt. Det må ha blitt slitsomt for en katt mot kvelden, jeg fant han sovende som et slakt i øverste køye i annekset.
Lørdag ble derfor en små slapp dag med litt rydding og avslapning.
For en av oss var nok nervene for kveldens begivenheter i høyspenn. Selv jeg måtte støtte denne kvelden, i gul-blå landslagstrøye for anledningen.
Jeg kler nok definitivt rødt, hvitt og blått bedre, men det er viktig å heie frem söta bror når vårt eget landslag aldri kommer til noe mesterskap.
Akkurat da vi skulle sette oss i bilen så vi Dominic komme løpende inn i hagen med en liten hund hakk i hæl. Dominic løp rett opp i det høye treet.
Hunden måtte såklart gi opp. Vi var redde for at katten ikke skulle klare å komme seg ned på egenhånd, det var jo tross alt 10 meter opp, men han er jo helt rå og tuslet rett ned igjen også. Kan kanskje være glad for at jeg ikke har klippet klørne på en stund 🙂
Med katten trygt i hus kjørte vi inn til Gøteborg for å møte Henkes kompiser og se kampen.
Det var høy stemning underveis, men avslutningen var bitter. That’s the game, I guess!
