Fredag etter jobb var jeg helt overivrig etter å komme igang med ferien, og vi satt klare i bilen en halvtime etter endt jobbdag. Rett ut på veien, og nytelse og feriefølelse brukte ikke lang tid på å melde seg.
Første stopp La Romana. Et mekka av resorter og golfbaner i hopetall. Vi stilte for en gangs skyld uten golfkøller, nå er det kun ferie! Været er nydelig, vanvittig varmt og vi nærmer oss 40 grader følelsen med denne luftfuktigheten. Som en dampende stekeovn, og bading er en nødvendighet. Nesten 7 timer brukte vi ned (inklusive lunsj), da hadde vi kjørt på tvers av hele øyen fra nord til sør og beveget oss langt mer øst.
Et hotell i idylliske omgivelser, dog noe remote.
Det spilte imidlertid liten rolle. Det er ferie, og morgenen etter kunne vi bade i flere timer før frokost.
Neste stopp var Dominicus rett ved det mer kjente Bayahibe. En italiensk småby som vi umiddelbart ble betatt av. Akkurat passe stor til at det var masse restauranter og kafeer, og akkurat liten nok til at man kan gå overalt. Italienere overalt, europeisk sjarm kombinert med karibiens vakre strender og klima, og som alltid smilende dominikanere.
Morgenen etter tok vi på oss treningstøy og dro ut på eventyr. Det ble en begivenhetsrik tur. Vi hadde sett på kartet at det er en stor nasjonalpark aller lengst sør på øyen her, og google maps bildene av strendene der nede så ganske enkelt fantastiske ut. Ingen veier ned dit, og vi var ikke spesielt lystne på å booke en dagstur med båt sammen med et hav av andre turister, så vi tok bena fatt. Kjørte så langt ned veiene kunne ta oss og forlot bilen til fots inn i nasjonalparken.
Strandveien er jo det enkleste, og vi startet med en løpetur. Klokken var 8 på morgenen, og det er overlevelige temperaturer på høyt 20 tall frem til rundt 11, så det var ganske idyllisk.
Det glitret i havet og det var stadig noen morsomme dyr eller annet og titte på.
I ny og ne så vi også tendenser til vakre sandstrender, men vi fikk snart et mål for øye. En stor hvit flekk langt der borte ga oss assosiasjoner til strendene vi hadde sett på kartet, og vi var like spente rundt hver lille sving.
Og etter en rimelig varm og krevende gåtur fant vi det vi lette etter. Hvit og deilig sandstrand. Her var det bare å kaste de svette treningsklærne og hoppe i havet. Så får det heller bli en ny ørebetennelse, det var det verdt for å bakse, kave og stupe rundt i dette deilige havet som det kjentes som vi hadde helt for oss selv. Rundt 28 grader også i havet, helt perfekt!
Midt i kavingen fikk vi også selskap av en stor rokke helt inne ved strandkanten. Jeg ble naturligvis redd og holdt på å tråkke på den, mens Henrik strålte som et lite barn, overbevist om at rokken bare ville være med å leke med oss. Uansett en spesiell opplevelse der man kommer så tett på en av naturens mange rare skapninger.
Ferdig badet var det bare å starte traskingen tilbake. Vi hadde selvsagt verken vann eller mat med oss, og reservene går fort tomme før frokost i denne varmen. Og plutselig ser vi noen på stranden lenger bort. Turistbåt tenkte vi. Noen satt med filmkamera og lurte på om vi ikke kunne gå litt raskere forbi. Dumme instagram turister som poserer for selfies, tenkte vi. Litt lenger bort ble vi stoppet av en ung mann. Han lurte på om vi hadde noe mat. Nei, dessverre. Et litt rart spørsmål. Har vi mobildekning da, nei egentlig ikke det heller. Det viste seg at han var med i realityprogrammet survivor og var deltaker fra croatia. Hadde vært her i nasjonalparken i 50 dager. Han var veldig tynn, så de har antagelig ikke hatt så mye mat. Montro om han visste at det omtrent 7 km fra deres camp er uendelig med hoteller, mat og turisme😊 uansett spilte vi inn en liten video av han, der han snakker croatisk (så jeg aner ikke hva han sier), og sendte til kjæresten hans så fort jeg fikk dekning igjen. Han ba oss også komme tilbake med mat, men vi skulle videre samme dag, dessuten er vel ikke det helt i tråd med survivor reglene. En video til kjæresten tenker jeg imidlertid er greit, jeg ville iallefall vært glad for det om det var Henrik som var med på Robinson eller no annet (helt utenkelig forsåvidt, men allikevel😉).
Så 3 timer senere var vi tilbake ved bilen. En rask dusj og mengder med væske før reisen kunne gå videre til all-inclusive paradiset Punta Cana.
