Så skulle vi endelig kjøre sørover – sånn ordentlig sør! Vi startet kjøringen gjennom Constanza og hadde planlagt ruten over hele fjellet, før nedstigning mot Barahona. I følge Google maps skulle denne ruten være 8 min raskere enn å kjøre rundt-på motorveien. Men litt oppe i skråningen feiget jeg ut og ba Henrik snu for å kjøre motorveien i stedet. Når man har en kjøretur på 5 timer foran seg var jeg ikke interessert i å komme halvveis og så møte på en upasserbar vei, og være tvunget å snu. Så vi endte med å kjøre motorveien i stedet… mye fint å se her også!
Vel fremme i Barahona lette vi rundt etter en restaurant. Klokken var nesten 2 og vi hadde ikke engang spist frokost. Men det skulle vise seg vanskelig å finne en restaurant- vi fant dog mange gjemte strender.
Tilfeldigvis fant vi i stedet for restaurant- villaen vi har leid. Villa Carmen.
Verten vår kunne heldigvis vise oss en restaurant. Og her koste vi oss skikkelig.
Barahona er opprinnelig en fiskerlandsby, og vi måtte såklart teste fisken. Usikker på hvilken fisk vi egentlig spiste, men god var den.
Vi skulle innom en colmado på vei tilbake til villaen, vi trengte jo litt drikke og snacks, og det var forsåvidt ikke mangel på små hull i veggen med skiltet colmado. Dog var utvalget sparsommelig. Etter 3 forsøk endte vi med hver vår brus som gikk ut på dato i sommer og 1 øl på deling som hadde vært is en del ganger.
Men utsikten fra villaen er upåklagelig. Og det er noe eget med å høre bølgebruset hele kvelden.
Og dusjen er den beste jeg noen gang har testet på denne øya?
Og da solen såvidt tittet over horisonten i morges, kjente jeg barnslig glede over å stå opp?
