Belizimo

Blogg

Que vida, que calor – Bavaro Punta Cana

Så går ferien mot slutten for denne gang. Vi har hatt en veldig godt planlagt ferie denne gangen. Perfekt tid hvert sted, og nest siste etappe har vært med ren avslapning i Bavaro Punta Cana.

Strendene er hvitere her i sør, og mange vil synes de er finere. For meg er de nesten litt for «striglet», tror jeg liker råskapen i nord bedre. Men den fine hvite sanden er veldig pen!

Havet er dessverre litt fullt med sjøgress. Brukte 2 timer en dag her på å finne ut mer om hvor det kommer fra og hvorfor det er så mye nå. Uten å kjede med for mange detaljer, så er det beviselig mer enn vanlig på denne tiden av året, så får vi se hvordan utviklingen blir fremover.

Bassenget har derimot ingen sjøgress, men er enormt og har swim-up bar. Her har vi kost oss en hel del😊

All-inclusive konseptet er et merkelig fenomen med en egen rase mennesker. Det første vi gjorde var å forlate resorten, rusle inn til byen langs stranden og spise middag utenfor «gjerdene».

Vi er ikke noen typiske all-inclusive turister, og for min del kunne det gjerne heller vært resorter med mer fokus på god mat som man kan betale for, for maten her har absolutt ikke vært bra. Men det er praktisk, i blant. Jeg har iallefall ikke blitt matforgiftet som sist jeg bodde på all inclusive i bavaro, så det er et steg i rett retning😊

Fordelen her er at resorten er enorm. 5 hoteller innenfor samme «gjerder», og jeg finner aldri frem noe sted. Det er til og med en slags fornøyelsespark her hvor vi var en kveld.

Været har også vært helt perfekt hele ferien. Jevnt 35 grader på dagen, og 30 på natten. Lite regn. Karibien og DR har fortsatt en helt spesiell plass i mitt hjerte, og det har vært nydelig å være her på lang ferie, og bare kunne nyte sol, bad og avslapning.

Nå venter kun siste etappe i Madrid før vi er hjemme igjen. Litt vemodig, men det har sine fordeler det også😊

Share
camillamaartmann Bavaro, Dominican Republic No Comments

Roadtrip og avslapning

Vi startet helgen med en 12 timers roadtrip på fredag. 4 stykk i bilen og 6 ulike nasjonaliteter, det var god stemning og mange bra historier. Ikke minst var det flere nye strender og «hidden gems». Det hjalp at han ene snart har bodd her i 30 år og kan en hel del mer enn oss om områdene vi kjørte forbi.

Playa Rogelio var første stopp. Denne var ny for oss, og veldig hyggelig.

Her hadde vi helstekt parrotfish til frokost på stranden.

Skikkelig rå og fin strand!

Så bar turen videre til playa grande. En strand vi besøker hver gang vi kommer hit, men denne gangen var det en overraskelse som ventet. Mer enn halve stranden var skylt ut i havet, og den hadde blitt playa pequeña😊

Fortsatt en fin rusletur, men ikke helt den samme gigantiske stranden det har pleid å være.

Det blir spennende å se om den gjør comeback, eller om dette nå er den nye normalen. Det er spennende å se hvordan naturen endres over tid, og på våre 13 år her nede har vi sett flere strender kommet og gått. Noen har nesten blitt helt vasket ut og andre har blitt til gigant strender. Fortsatt i bakhodet har jeg hun ene hotelleieren i belize som våknet en morgen og plutselig hadde fått nordbelize eneste sandstrand i bakgården. Skal si den eiendommen økte i verdi over natten😊

Anyway, tilbake til roadtrip. Neste var et obligatorisk stopp på playa caleton. Det har i mange år vært en av mine favorittstrender her nede.

Jeg var ikke sen med å få meg et bad og en coco loco😊

Neste stopp var rio san juan. Her ventet et lite kinderegg. Både strand, lagune og en hyggelig restaurant. Her var jeg i selskap med 3 badenymfer. Ingen kort dukkert som jeg praktiserer på resten av følget. De bare lå der og duppet i evigheter.

Bilturen tilbake gikk radig. Men vi stoppet i cabarete både for middag og uteliv. Vi fant en liten kattunge som var omtrent på samme størrelse som Dominic var. Som alltid hadde vi lyst til å ta den med hjem, men tror den hadde det ganske greit der den var 😊

For å være lavsesong var det en del folk i cabarete som var hyggelig å se!

Dagen derpå ble det shoppingtur til puerto plata. Her skjer det også en del nytt. De har fått kjøpesenter, og noen nye tilskudd av freshe barer på malecon!

Og jeg fikk nytt kjøleskap til utekjøkkenet😊

På kvelden var vi ute med et amerikansk vennepar som vi har kjent snart 10 år og som bor her nede i samme område. Vi spiste churrasco (skirtsteak) som nok må sies å være min favorittrett i dominikanske. Så på de 9 dagene vi var oppe i nord, fikk vi klemt inn 2 runder med churrasco på 2 ulike restauranter med samme vennepar. Ingen av gangene har jeg tatt bilder verken av maten eller kvelden. Er nok fordi i det den deilige platen med enormt mye kjøtt serveres foran meg er det det eneste jeg tenker på, nam nam nam! Det er godt man kan «kjøle» seg ned med 32 grader i bassenget før kvelden etter de måltidene😂

Søndager er fortsatt min favorittdag her nede. Da er det mer stille og rolig enn vanlig. Vi spiste vaffel, ruslet litt på stranden og i cabarete by.

Svømte en del i bassenget og tok livet med ro.

Avsluttet dagen med hjemmelaget curry og dart hos Tay. Og selvom jeg for det meste var ganske dårlig, hadde jeg 1 runde som jeg kan ta med meg som PR!

Så med en siste soloppgang var det tid for å kjøre sørover igjen. Vi har nå feriens nest siste etappe og tilbringer noen dager nå i Bavaro, her skal vi nok mest slappe av!

Share
camillamaartmann Cabarete No Comments

Cabarete

Så var vi igjen tilbake i Sosua og Cabarete, og huset vårt som nå er knæsj blått. Det er ganske uvant, men forandring fryder, og det er iallefall karibisk. Frukttrærne våre vokser overraskende godt når jeg ikke er her. Vi har jo faktisk plantet et papayatre også, som jeg hadde glemt, men ingen frukt her riktig enda.

Avocadotreet bugner med avocado og kokosnøttene svinger farlig nære bassenget, svømming er med livet som innsats😊

Vi har tatt livet med ro siden vi ankom. En del husjobb blir det alltid, og litt mindre moro, men vi sliter oss ikke ut. Mesteparten av jobben går ut på å vente på diverse folk.

Presidenten er fortsatt kald (og med «serviettpynt»), pub’ene er fortsatt brune.

En av de positive overraskelsene var at til tross for at honey company har fått nye australske eiere, har de beholdt menyen og har perfekt frokost med god energi – både fra nydelig yoghurt og folkene.

Sosua beach er under ombygging, og det er ganske trist der nå. Heldigvis er selve stranden like fin, så lukker man øynene for innsiden og fokuserer mot havet er det fortsatt nydelig!

Det er ganske varmt på denne tiden av året, litt for varmt synes de fleste. 35 grader nesten hele døgnet og luftfuktighet på over 90%. Stressnivået mitt her nede har derimot nådd et nytt bunnpunkt. 99 i søvnscore (max er 100) har jeg nå som personlig beste, og scoren har bare økt i takt med varmen og mindre bruk av a/c. Kroppen min elsker virkelig 35 grader. Hjernen min synes kanskje det er litt varmere enn nødvendig, man blir litt slapp når man aldri får kjølt seg ned. Men morgenene her er virkelig magiske. Det er liksom litt juks med treningsrom og airconditioning, selvom det er praktisk. Men her oppe i huset har vi ikke sånne fasiliteter. Her er det ut før 7 om det skal bli noen løping. Har gått på et par smeller og nærmet meg 7:30, da er det døden nær i varmeslag. Men kommer man seg opp i tid er det fantastisk!

Share
camillamaartmann Cabarete, Dominican Republic No Comments

Las Terrenas <3

Vi har reist jorden rundt på leting etter det perfekte sted, men fortsatt er las terrenas på førsteplass. Det er nå 10 år siden vi først fant strandbaren (med stor S), og siden det har vi aldri funnet noe sted som er bedre.

Det virker nå som at flere har fått øynene opp for hvor bra den er også, for nå var det nesten «club-stemning», med dj og greier.

Det er mest bra, så blir den ikke borte med det første. Her er alt perfekt. Solen skinner, havet glitrer, coronaen flyter og alt ligger til rette for en nydelig dag.

Så vår eneste hele dag i las terrenas denne gangen ble tilbragt her. Rusleturen fra hotellet og til vår lille «hidden gem» er jo også rimelig magisk.

Tenk å ha så lang strand nesten helt for seg selv. Bare omgitt av litt jungel, en og annen løshund og kanskje en fisker i ny og ne.

Og vel fremme på den legendariske baren er det bare å hoppe i havet, cool down, legg seg til rette, relax – repeat.

Dagen derpå tok vi en rusletur til mangrovene på morgenkvisten før det var på tide og pakke sakene igjen.

Vi er litt pensjonistpar, det må jeg innrømme. Vi har våre favorittsteder, og de må vi besøke om og om igjen hver gang vi er her. På vei fra las terrenas hadde vi derfor vårt obligatoriske stopp på Flor cafe, hjemmelaget yoghurt i vakre omgivelser. Nam!

Og når vi ankom cabarete tok vi såklart en stopp på vagamundo før vi kjørte «hjem».

Det meste virker å være som det pleier her. Kanskje litt mer folk, noen flere biler, noe mer som er bygget, og ikke minst – vi har etter 13 år gått bort fra lysegrått hus… vi ba om turkist, men dette var det som møtte oss😁

Så nå er vi «hjemme» igjen, og nå er vi «de i det blå huset». Forandring fryder!

Share
camillamaartmann Cabarete, Casa Linda, Dominican Republic, Las Terrenas No Comments

All inclusive og luksus

Nå har hvilepulsen nådd bunnpunktet, body batteriet er fulladet, d-vitamin lageret renner over og rastløsheten begynner å komme snikende. Vi har storkost oss med å gjøre absolutt ingenting!

Vi avsluttet all-inclusive eventyret, med en natt på W hotell punta cana. Vi elsker W hotellkjeden, og dette hotellet var inget unntak.

Alle detaljer, materialer, arkitektur og stil er skikkelig gjennomført.

Selv inneklima og temperatur var perfekt, og det er ikke en enkel oppgave i DR.

Hotellet er relativt nytt og ligger høyere opp på østkysten enn vi har vært tidligere. Det er kun de siste årene dette området har vært utbygd. Naturen er enda råere, og hotellet ligger ganske øde, men er bygget tildels i ett med naturen. Det gir en veldig god atmosfære på hele resorten. Luksus inne, jungel ute!

Må si at all-inclusive konseptet har økt standarden de seneste årene, iallefall her vi har vært nå. Maten har vært veldig god, de gjør en skikkelig innsats både med smak og presentasjon, og det har på ingen måte levd opp til mine fordommer om utvannet drikke og blask smak. Så med 35 grader, strålende sol, endeløse strender og basseng, fri flyt av både god mat og drikke er det jo ikke så mye å klage på.

Men vi er ikke nordmenn for ingenting, så noe forbedringspotensial finner vi alltid. Eksempelvis lar jeg meg både fascinere og irritere av at så fort vi nærmer oss resepsjonen på et nytt hotell så kommer de ilende for å ta baggasjen. Vi reiser lett og har hver vår lille ryggsekk, også har jeg en liten håndbaggasje, trillekoffert. Vi har reist hele veien fra norge med dette helt på egenhånd, da skulle man tro vi også klarte de siste 50 meterne til rommet vårt. Men det er helt uaktuelt (jeg har forsøkt). Så istedet må jeg betale de tips for at jeg får lov til å stå på rommet mitt og vente på baggasjen min. Jeg tror de synes vi er rare, og det er vi nok, men jeg liker bedre den litt mer diskre og umerkelige servicen. Et stille smil, to nye drikker når de ser vi er tomme og en vannflaske på nattbordet når vi skal legge oss. Heldigvis er de flinke til dette også😉

Så når dette er alt jeg har klart å grave opp av irritasjonspunkter etter nesten 1 uke, så sier jo det sitt. Vi har hatt det helt magisk!

Nå går turen mot nordkysten. Det er en lang tur, så vi fant impulsivt ut at det er bedre å dele den opp litt. Da får vi samtidig et par dager på vårt favorittsted i verden😊

Share
camillamaartmann Bavaro, Dominican Republic No Comments

Dominican Republic i mitt hjerte

Sjelden har jeg gledet meg mer til ferie enn nå, og nå er den endelig igang! 3 uker med sol, varme, fri og lykke😊

Vi fløy via madrid og landet i hovedstaden denne gangen. Flyturen gikk fint, og feriefølelsen slo inn for fullt da hjulene traff bakken i santo domingo til full applaus og voldsom jubel, kunne sammenlignes med måten nordmenn jubler når Norge gjorde mål i VM. Da hadde det allerede vært mindre applauser underveis i landingen; da vi kunne se land, da hjulene ble senket, da flyet kom ut av en sky og vi så land (igjen). Et fly fullt med en herlig blanding av spanjoler og dominikanere minnet meg raskt på hvorfor man får litt mer glede i livet ved å ikke kun være i Norge 😊

Noe av det beste jeg vet er å komme til et nytt sted på kvelden, det er mørkt og man får kun en sniktitt av hvordan det kanskje ser ut i lys. Å våkne første dag på nytt sted, og så dra opp gardinene når solen akkurat har stått opp, SÅNN ser det ut. Som et barn på julaften. Og utsikten var verdt spenningen!

Vi er på sørkysten av Dominikanske, i Cap Cana. Første gang vi er akkurat her. Og før de fleste hadde spist frokost dro vi ut på eventyr ut av resorten langs stranden.

Hele sørkysten er okkupert av store all-inclusive hoteller, og store herskapshus. All strandtomt er tilsynelatende privat eiendom, selvom jeg ikke er sikker på at det faktisk er tilfelle. Vi klatret rundt litt murer og spaserte i vannkanten og kom faktisk ganske langt før vi møtte en mur som ikke kunne forseres og gikk tilbake til resorten vi tilhørte før vi ble altfor solbrente😉

Varmen her er fantastisk, gode 35 grader omtrent, og luftfuktighet nærmere 90%. Det er bare å gjøre så lite som mulig og holde seg nære vannet for ørlite avkjøling.

Mandag ettermiddag kom også Eivind nedover. Litt dårlig timing at når vi omsider skal være her i 3 uker skal han som vanligvis er vår nabo i DR til Norge og Colombia. Men vi fikk halvannen dag sammen her nede før han flyr nordover.

Så dagene går som seg hør og bør på all inclusive. Resorten er enorm, jeg forstår fortsatt ikke opp og ned på stier, veier, restauranter og basseng her inne. Det resulterer fort i 15.000 skritt selvom jeg ikke har forlatt resorten, og egentlig bare går mellom restauranter, for man må jo spise konstant på all-inclusive.

Og når man ikke spiser så er det swim-up baren som gjelder. Et hyggelig gjensyn med drinken Banana mama og den lokale ølen presidente.

Vi har det altså som plommen i egget, nyter ferie og har kommet oss godt ned i hvilepuls modus😎

Share
camillamaartmann Cap Cana, Dominican Republic No Comments

Midsommar og VM

For en helg dette har vært! Når man kombinerer midsommar, fotball-vm og strålende sol med sommertemperatur og hytteliv blir det fort magi. Så får man heller leve med at svenskene ikke akkurat briljerte de første 20 minuttene i hver omgang.

Det er lenge siden vi sist feiret midtsommer i sverige, og når solen skinner er dette en stor begivenhet. Vi ankom Varberg sent torsdag kveld, og fredag formiddag var vi klare for en festdag i sommerkjoler med hele Henrik sin storfamilie. Som vanlig startet det litt bakvendt med kaffe og kaker, før dans rundt midtsommerstangen (de små groderna er fortsatt med) og poengpromenad etterfulgt av matrett på matrett.

Både store og små (som ikke er så små lenger) var i godt slag til både sild og snaps. En snaps per sildebit er premien, og noen snapsviser hører med. Det var god stemning hele dagen og kvelden, med kubb-mesterskap, hage-fotball og badminton events. Den eneste misfornøyde var Dominic, han var for det meste usedvanlig sur, og slo etter de fleste som nærmet seg. Tror det ble litt mye folk og lyd for en liten labb.

Lørdag var det duket for Sveriges 2.kamp i VM. Mot Nederland. Vi skulle egentlig se kampen på storskjerm på Ullevi, men ble redd for å kaste bort en hel sommerdag i kø. Istedet samlet vi en gjeng med venner og hele Henrik sin familie på hytta.

Basert på gjetningen i forkant var vel jeg (den eneste norske) den mest positive og gjettet 1-1 i forkant. Og til tross for at jeg hadde med meg svensk landslagstrøye (fra et tidligere mesterskap), og at vi hadde varmet opp stemningen siden kl 12, ble det dessverre en litt skuffende kamp.

Henrik hadde tippet 5-3 til nederland i forkant og var vel nærmest, men en kamp med mange mål og mye action fikk vi iallefall. Dominic var ikke imponert, men var iallefall mindre sur og hadde fremst resignert over at hytta som tidligere har vært hans enedomene nå hadde blitt et folkehav av mennesker som sang, skrek og surret rundt til alle døgnets tider.

Etter en deilig og lat søndag i solen kjørte vi hjemover i solnedgang. Idag er vi klare for en ny våken-natt når Norge skal til pers. Fotball VM er jo veldig gøy ⚽️

Share
camillamaartmann Sverige, Varberg No Comments

Champagne og Rotterdam

Siden siste blogginnlegg har vi beveget oss stadig nordover.

Første stopp en liten landsby i hjertet av Champagne; Épernay. Det var ganske stas. Vi parkerte bilen og ruslet langs Avenue de Chapagne forbi alle de store chapagne produsentene.

Fant oss et hus med kule flasker og gikk for noen flasker herfra. God planlegging før champagnefrokost på 17mai😊

Så gikk turen videre gjennom Belgia på mye småveier, forbi et stort ølbryggeri, og videre inn i Nederland hvor vi ankom Rotterdam.

Rotterdam er en kul by, det skal jeg innrømme, men det var ekstremt kaldt. 5 grader, horisontalt regn og mye vind. Ikke det beste utgangspunktet for ute-opplevelser…

Dessuten opplevde vi vel ikke nederlenderne som det mest gjestfrie og vennlige folkeslaget vi har møtt på vår vei. Litt småfrekke og uten særlig interesse for service. Men også her er det gode unntak heldigvis.

Selve byen er derimot skikkelig kul. Mye inspirerende arkitektur og moderne steder. Blant annet en stor markedshall, med masse boder og streetfood.

Siste dagen tok jeg mot til meg mellom regnstormene og løp utendørs, man blir litt lei løpemøller i lengden. 8 grader, og etter 3 km åpnet himmelen seg på ny. Men jeg fikk iallefall et inntrykk av en idyll som kunne vært med bedre vær😉

Vi avsluttet oppholdet i Rotterdam med middag på en koreansk restaurant. Som med mye annet i nederland var også dette unødvendig komplisert da vi måtte grille vår egen mat. Men det var uansett veldig godt.

Etter en lang kjøretur igår ankom vi Rostock i nordtyskland. Da hadde Dominic og jeg sovet det meste av bilturen, og hadde vel egentlig ikke fått med oss allverden av den litt kjedelige veien gjennom tyskland.

Og nå har vi akkurat ankommet danmark i strålende sol etter en kort fergetur over dammen. Nå går ferden mot Oslo og reiseeventyret er slutt for denne gang.

Share
camillamaartmann Champagne, Frankrike, Germany, Rotterdam No Comments

Lyon og Dijon

Vi har kommet oss etter sjokket med manglende seng, og har hatt 3 deilige netter i Lyon. Ikke bare seng, men utrolig god seng. På et slott oppi åsen over Lyon by. Da kunne ikke engang katten klage😊

Lyon er en fin by, og til tross mye regn ble vi positivt overrasket.

Mye fin arkitektur, hyggelige kafeer og spisesteder, mange høydemeter og god mat!

Vi toppet det hele med en fantastisk tastingmeny på Art restaurant siste kvelden. Helt tilfeldig valgt restaurant, men i blant har man skikkelig flaks!

En av de absolutt beste menyene vi har fått, alt var godt, ingen middels retter. Trenger åpenbart ikke være nevnt i michelin guiden for å servere skikkelig bra mat, helt etter vår gane😋

Deretter gikk turen til Dijon, sennepsland. Frankrike kan mat! Vin også, selvom akkurat vinen fra dette området ikke var min favoritt.

Da var det mer stas med senneps tasting hos de store senneps produsentene.

Dijon hadde litt av alt. Gamle bygninger, en del bindingsverkshus som jeg liker så godt, mye supermoderne og en god dose sjarm.

Masse små restauranter, kafeer og barer overalt. Til tross for at byen egentlig er ganske liten kjentes den større. Selv etter 3 dager opplevde vi fortsatt å havne i en helt ny vei.

Lørdag var det knallvær, vår første ordentlige solskinnsdag på hele hjemreisen så langt. Vi utsatte derfor kjøring til søndag og tok en full bydag i Dijon.

4 retters lunsj med vin og god stemning. Stoppet på alle kafeer og utesteder med sol. Da det nærmet seg middagstid måtte vi ta en pust i bakken på hotellet, før vi kunne fortsette kvelden.

Frankrike er et fint land, forstår fortsatt ikke et ord av hva de sier, men det gjør egentlig ikke så mye. Man kommer langt med et smil😊

Nå er vi på veien igjen. Første stopp Champagne, før Rotterdam.

Share
camillamaartmann Dijon, Frankrike, Lyon No Comments

Snuten er vendt nordover

April har vært utrolig fin på Costa del Sol!

Påskeværet ga bademuligheter og vi kunne virkelig nyte sol og sommer.

Vi avsluttet oppholdet med besøk fra norge nest siste helg, og en «siste stopp» på alle favorittsteder.

Så 30.april var bilen nok engang pakket full, (med katt og kattestæsj som opptar det meste av plassen), og vi satt kursen nordover.

Første stopp Valencia hvor vi, etter 10 timer i bil, kræsjlandet med burger og smågodt i sengen lot sightseeing helt utgå.

Neste stopp Platja d’Aro – helt nord i spania på costa brava.

Et skikkelig turiststed og badeby av helt forståelige årsaker.

Deilig vær og fine strender!

Byen var liten, men overraskende mye butikker og liv.

Vi fikk også tid til litt spa i kanskje tidenes styggeste spa-badekåper. Man skulle kanskje tro dette var prison break og ikke spa hotell, men heldigvis var spa’et finere enn badekåpene.

Så gikk turen videre nord, og vi hadde ikke mer enn krysset den franske grensen før vi fikk slukt den første av flere crepes. Croissanter og crepes, det kan de!

Siden vi må jobbe også på hjemreisen, booket vi 5 netter på samme sted fra søndag til fredag i Le grand motte. Vi gledet oss alle tre til en lengre pause fra bilkjøring. Helt til vi kom frem og innså at hotellrommet vi hadde booket manglet seng…😂

Vi har bodd på mange hotellrom, og mange av de ganske dårlige, men vi har aldri før manglet seng, så dette var nytt! Midt i rommet var det en sofa. Den viste seg å være en sovesofa, en sånn en med sprinkler og tynn madrass. Og det var laken så vi kunne ha glede av å gjøre oppredning selv. Alt det man håper å slippe på et hotell. Håndsåpe og toalettpapir var det tydeligvis også meningen at man måtte ha med selv.

Vi har dessverre for gamle rygger til at det var noe særlig stas, katten var veldig misfornøyd med sovefasilitetene, og da oppvaskmaskinen startet av seg selv kl 4 i natt (av typen ikke stillegående maskin) og vi da fikk sabotert siste rest av den allerede dårlige nattesøvnen, pakket vi igjen bilen full i regnet og kjørte videre nord mot Lyon.

Så da satser vi på nytt sted og nye muligheter resten av uken😊

Share
camillamaartmann Frankrike, Le Grand Motte, Platja d'Aro, Spania, Valencia No Comments
Translate »