Så var vi tilbake i Corozal, etter 4 flotte dager på Banana Beach – Coconut Drive – San Pedro.
Mandag ettermiddag var avreise, og vi troppet spente opp på Corozal flyplass. Et lite småfly skulle transportere oss til den idylliske øya, hvor vi var nære med å bli co-kaptein, der vi omtrent satt inne i cockpiten. Udefinerbare dyr gikk og smågresset litt på rullebanen:-)
Men frem kom vi, og fikk oss en helartet middag med happyhour på drinkene på Rico´s – som jo også ble vårt «stamsted».
Tirsdag leide vi golfbil, som var det mest effektive transportmiddelet på øya – og Benjamin var tilbake bak rattet som lykkelig sjåfør. Etter 2 uker i Corozal var det morsomt å se flere større butikker igjen i byen San Pedro. Middagen var en nedtur, etter den flotte middagen dagen før – her ble maten servert etter max 3 minutter, og kunne i beste fall anses som en liten appetizer. Men vi fant oss heldigvis noen barer på vei hjem, og som man jo vet er det mye mat i god drikke 🙂
Onsdag var en avslappende dag med sol og bad, og full oppladning til den påfølgende seilturen dagen etter. Banana Beach var absolutt en fin resort.
Torsdag var den store dagen for eventyr og førstegangs opplevelser. Vi dro med seilbåt ut mot Caye Caulker, med snorkling stopp på veien. Jeg hadde aldri vært på snorklingtur før, og er jo generelt ikke overbegeistret for havet, så var derfor mer enn litt spent. Vi snorklet ut ved verdens nest største korallrev – en 45 min snorklingstur, og var en bra opplevelse for de fleste. Jeg fikk aldri helt snorklingsteknikken på plass, så hadde til tider noe panikk, men gjennomførte, og var meget fornøyd med egen innsats når jeg var trygt tilbake på seilbåten:-)
Fikk sett masse morsomme dyr-slanger, haier, rokker etc, men Helene var spesielt fornøyd med å ha funnet havskilpadden.
Etter snorklingsturen seilte vi til Shark Ray Alley, der man kunne svømme med haier og rokker. Da hadde Benjamin og jeg fått nok bading for dagen, men Henrik og Helene hoppet som små barn uti vannet sammen med alle haiene, som ble matet fra båten – imponerende får man si!
Vi spiste lunsj på Caye Caulker før vi seilte tilbake til San Pedro. Og aldri har ordtaket «Du blir hva du spiser» passet bedre – der 4 røde hummere kom glade og fornøyde tilbake etter dagen på sjøen, med tydelig litt for lite solkrem.På kvelden fikk vi øynene opp for et nytt og spesielt fenomen, som de er kjent for i San Pedro. World famous Chicken Drop. Fungerer omtrent som en bingo – der man kjøper seg tall, og setter en høne på et stort bingobrett, og vinneren er han som har tallet der høna skiter. Ganske festlig konsept!
Nå er vi tilbake i Corozal. Tok båten hjem for å spare noen få slanter, og som Helene og jeg idyllisk hadde sett for oss som omtrent som seilturen i går. Men rødfargen hadde gått over til nærmere grønn etter denne noe strabasiøse 2 timers båtturen, med hva man kan kalle rough sea. Så neste gang vi skal til San Pedro, blir det definitivt fly begge veier – men en super opplevelse av de kjente Beliziske øyene 🙂
Hei
Jeg er pappa til deres gjest og gode venn Benjamin, og ber bare overbrakt en beskjed, om at blogposten funker bra – jeg er aldeles forrykende grønn av misunnelse:-) fridykking og sjøsprøyt og god mat og drikke og varme! for dette er ikke hva moderlandet byr om dagen – selv 30min ute i dag var forfrossen nesetipp og hender. Men jula er nå ihvertfall hvit.
Men fint om poden kommer hjem sånn tålelig utvilt, for da blir det 'jul' som planlagt noen timer på nyttårsaften:-)
Og fortsett å kose dere, heldiggriser.
Takk, takk – beskjed overbrakt 🙂 Vi får dessverre ingen hvit jul, men kommer oss unna forfrysning, og kalkunen ligger klar til julaften. Dagene her får han iallefall nok hvile, da vi er i seng til rundt kl 22, men så får vi se hva de siste dagene i Cancun medbringer – men han er nok klar for julefeiring, med snøhvite tretopper. Helt motsatt av julaften her blir med 30 grader og strålende solskinn 🙂
Med ønske om en riktig God Jul fra oss "hummere"!
Helt klart dags att lägga ner pokern och satsa på kycklingbajsarspelet istället.
Hahahaha, vi värderade faktiskt att starta en egen motsvarighet, fast då utan kyckling och ersätta denna med Camilla. Tror Camilladropping hade blivit en succe 🙂
Bare nevner at Camilla ikke var med på denne ideen… Tror neppe Camilladropping hadde tiltrukket like mange tilskuere…