Friske og opplagte og endelig fremme i Punta Cana, startet vi dagen tidlig med frokost, før vi satte oss i bilen klare for opplevelser!
Været var ikke helt med oss, men det regnet heldigvis ikke. Vi kjørte opp til Playa Macao, som jeg hadde lest mye fint om.
Stranden var absolutt fin, men ikke like «fantastisk» som jeg kanskje hadde forventet. Kanskje hadde det litt med det overskyete været også.
Punta Cana og Bavaro området er ganske håpløst for folk som oss. Vi liker å reise rundt, og finne ut av ting på egenhånd. Vi misliker all-inclusive og resortlivet, som egentlig er essensen av Punta Cana. Selvom alle strender er public i DR så ligger resortene tett i tett med gater, og det er derfor ganske håpløst å komme seg inn på strendene. Vi fant en veldig fin restaurant på Bavaro Beach som het Jellyfish. Her spiste vi en deilig sjøkreps lunsj, før vi herfra kunne gå langs stranden i solskinn endelig, og se på alle resortene. Det er storslåtte greier.
Bavaro stranden er fin, ingen tvil om det. Og sanden her nede er betydelig hvitere enn det vi er vant med fra nordkysten. Men de sliter med sjøgress, noe som ødelegger litt av idyllen.
Vi stoppet innom et hotell(eller resort må man nesten kalle de enorme greiene her), og booket bord på punta canas høyest rankete restaurant til kvelden. Det skapte selvsagt litt furore at vi ikke bodde på hotellet, og hvordan hadde vi kommet inn der, og hvor bodde vi egentlig(hvordan hadde vi tatt oss ut av vår egen resort var vel det de egentlig ville spørre om). Godt å se at dominikanere er dominikanere også på denne siden av landet…
Etter en kjapp tur innom golfbanen i Capcana – mer om det i neste innlegg – til dagen derpå, dro vi på Passion restaurant på Paradisus resorten. Gjett om det var et smakfullt måltid. 7-retters tasting meny, med et par ekstra retter fra kokken, så 9 eller 10 totalt. Det er sjelden man opplever mat som dette i DR. Men så hadde jo også sjefskokken her(Martin Berasategui) 7 michelinstjerner fra andre restauranter han hadde, så han visste nok hva han drev med.
