Jeg elsker Las Terrenas, og det gjør Henrik også heldigvis. Stemningen, roen, mangfoldet, strendene og den genuine karibiske idyllen er fantastisk her.
«Kanskje vi bare skal selge huset vårt og flytte hit», sa jeg. Hvorav Henrik så fint responderte med; «hvis vi bor her, kan vi ikke dra på ferie hit».
Og det er nok kanskje nøkkelen. Det er hit vi kommer for å slappe av, og for å hente inspirasjon. Når skjønnheten i Sosua/Cabarete ikke er like tydelig lenger, og dominikanerne har gått meg litt for lenge på nervene, er det godt å komme hit for å minne oss selv på hvor fantastisk karibien og dominikanske republikk egentlig er.
Da vi satt på en bortgjemt perle av en strandbar den første ettermiddagen, med havet ved vår side, stekende sol og tærne begravet i sanden, med strand så langt øyet kunne se, tenkte jeg at det ville vært sånn jeg ville forestilt meg karibien i drømmene mine hvis jeg aldri hadde vært her før. Vi ble der helt til solnedgang, og hver ettermiddag etter det.
Men la oss spole litt tilbake. Før vi dro til Las Terrenas på tirsdag tok vi med oss Camilla&Kjetil på en aldri så liten oppdagelsesferd. Vi var aller først på Playa Caleton.
Vi var ganske tidlig ute, og solen hadde såvidt kommet over trehøydene. I tillegg kom det en turistbuss med et lass med turister, så vi tok ganske fort turen videre til Playa Grande.
Mens de to strandløvene la seg ned for å krampesole i 1 time, tok Henrik og jeg turen bort langs stranden til det nye luksushotellet som er slått opp på toppen av klippene – med egen golfbane og en rimelig nice utsikt.
Deretter ble det frokost(for noen lunsj) på Flor Café før vi stakk innom den blå lagunen. Her kunne badenymfene boltre seg i et relativt friskt morgenbad.
Så bar det strake veien til Las Terrenas. Etter å ha sluppet av Camilla&Kjetil på deres luksusresort rett ved beachen, var vi litt spente på vårt litt billigere hotell litt utenfor byen. Jeg hadde funnet hotell til under 1000 kroner(i en tid der alle priser er horrible pga dollarkursen) for 3 netter – altså i overkant av 30 dollar natten. Henrik var skeptisk… Men hotellet viste seg å være ganske så bra. Helt og rent, og i overkant av hva man kan forvente til den prisen. Det var jo tross alt ikke for å henge på hotellet vi hadde kjørt hele veien til Las Terrenas.
Mer om vår fine uke i Las Terrenas i morgen 🙂
