Etter en hel uke med regn i Oslo fikk vi to nydelige dager med sol i La Cala før det var faretruende utsikter til regn i helgen også på Costa del Sol. Så da var det bare å planlegge for en roadtrip til finere vær. Valget falt på Córdoba.
Vi har aldri vært i denne byen før, den blir fort litt glemt i alt annet spania har å by på. Men denne byen gir et godt bilde av maurernes storhetstid i spania, og viser den gode miksen av kultur på tvers av religioner og landegrenser.
Med Europas største gamleby tuslet vi rundt i de trange gatene, og tittet etter fristende kafeer.
Spiste litt rare ting som vi ikke helt vet innholdet av, men som skulle være typisk for Córdoba. Også er hele byen full av appelsintrær! Det er jo veldig typisk for Andalucia, men ekstra synlig her.
Vi ser nå på game of thrones for 5.gang, og det var kult å se broen til Volantis.
Det var mye annet som man også fikk middelalder vibber av.
Og den store moskeen hadde en ganske spektakulær hage.
Alt i alt en sjarmerende by, typisk sørspansk, med veldig hyggelig folk og mye kule gamle bygninger.
Og idag er det fastelavn, og vi har vært på jakt etter skandinaviske kafeer som har fastelavnsboller eller semlor. Vi fant en svensk og en dansk, og måtte teste begge.
Man glemmer litt at man faktisk er i Spania når hverdagen går sin vante gang. Må ta meg selv i å ta en ekstra kikk på utsikten, nyte solskinn i ansiktet og ta en ekstra tomat. Da vet man at man ikke er hjemme. Og når helgen kommer er det ekstra stas å ha så kort vei til nye eventyr 😀
Så lørdagen morgen pakket vi bilen for en mini-weekend til «syden». Vest i Andalucia kjennes det som det er langt til Costa del sol og det turist-tunge spania. På vestsiden, Costa de la Luz, er det fortsatt veldig spansk, og engelskmenn, tyskere og skandinaver er byttet ut med spanske turister.
Etter en kort stopp i puerto banus var første stopp Vejer de la Frontera. En av flere vakre hvite landsbyer i spania. Arabisk sjarm, nydelig utsikt og meget velholdt.
Vi traff midt i en musikkfestival, så byen var smekkfull av folk denne lørdagen i februar, men ikke mindre hyggelig av den grunn.
Vi fant til slutt en fin restaurant for en sen og etterlengtet brunch, første måltid for dagen rundt 15:30 var i overkant seigt, selv for oss.
Så gikk turen til Cádiz. Hovedstaden på costa del la luz. Miami stemning, med fantastisk strand, sol og paraplydrinker.
Vi fikk en deilig gåtur langs havet til solen gikk ned. Solnedgangene i Cadiz må være blant de vakreste i Europa!
Og når solen har gått ned trekker alle inn til gamlebyen. Miami Beach byttes ut med ekte søreuropeisk sjarm på sitt beste.
Trange gater, brostein, små restauranter og god mat (og vin) på alle hjørner. Cadiz er en liten storby. Eller en stor landsby om du vil. Stor nok til å gå seg vill i de trange gatene, men liten nok til at du alltid finner ut.
Etter en deilig natts søvn, var vi klare for nye opplevelser. Neste stopp Conil de la Frontera.
Og her føler man virkelig at man har landet i syden. Strand og hav strekker seg så langt øyet kan se og på land nok en hvit landsby.
Etter frokost i byen kunne vi ta beina fatt for å nyte synet av sol og strand.
Det er nesten litt karibisk over det hele.
For snart 5 år siden fant vi drømmehuset her. Kanskje ikke så mye hus, men en nedsprayet ruin, som aldri ser ut til å ha blitt ferdigstilt.
Dette ville vært et drømmeprosjekt.
Ikke akkurat selve ruinen som frister oss, men altså utsikt og beliggenhet.
Vi var spente på om den fortsatt sto like urørt, og det gjorde den såklart. Ingen «til salgs» skilt denne gangen heller. Men det er lov å drømme 😀
Etter litt sol i syden tok vi turen tilbake mot Costa del sol. Siste stopp Estepona. Vi har vært her før også (trodde vi iallefall), og hadde avskrevet hele stedet da vi sist kun fant usjarmerende barer med plastikkstoler og briter som helte i seg øl før frokost. Men man skal ikke alltid stole på førsteinntrykket. Vi har sannsynligvis vært helt i utkanten av estepona og trolig ikke møtt kremen av verken folk eller serveringssteder. Denne gangen var vi iallefall midt i sentrum, og hvilken utrolig fin by dette er.
Så det ble en veldig hyggelig overraskelse!
Masse gågater, den ene vakrere enn den andre.
Fine restauranter og vi fikk oss en deilig middag som avslutning på vår lille weekend. Hit skal vi definitivt snart igjen!
Etter en drøy uke med is, snø, slask, kulde og mørke i hjemlandet kom jeg endelig tilbake til mann og katt i Spania denne helgen.
Tok ikke mer enn 3-4 dager hjemme i oslo før alle grunner til å migrere om vinteren slo meg hardt i hodet igjen. Litt stas var det de første dagene. En dagstur til Bergen med jobben (hvor det dessverre ikke ble noe tid til sightseeing), og gjensyn med venner, familie og kollegaer er absolutt hyggelig. Men hver dag er sjelden en fest og det er helt klart bedre hverdager i spania på vinteren.
Så vi kastet ikke bort noe tid da jeg kom tilbake. Rett fra flyplassen til Malaga sentrum. Det har virkelig blitt skikkelig fresht nede ved havnen, og jeg følte jeg hadde kommet skikkelig til det eksotiske utland. Dagslys, blå himmel, sol og ikke minst; tørr asfalt. Som en ny verden 😀
Søndag ble det roadtrip. Første stopp Ronda.
En av Spanias eldste byer og tyrefektingens vugge. Vi slapp heldigvis tyrefekting, men fikk sett mye av den fine utsikten.
Vi har vært her før også, men det er alltid noe nytt å utforske, nye stier å gå.
Neste stopp for dagen var Setenil de las bodegas. Byen under klippene.
Første gang vi besøker denne byen, og det var virkelig verdt besøket. Super sjarmerende!
Ved første øyekast ser det litt ut som en ordinær pueblo blanco (hvit by, typisk spansk), men så ser man at husene er bygget inn under klippene.
Det gir skygge for solen på sommeren og lunhet på vinteren. De var ikke så dumme på 1200-tallet.
Været viste seg kanskje ikke fra sin beste side denne dagen, men det slår minusgrader og sludd hjemme med god margin.
Fortsatt begeistret over hvor mye det er å se og gjøre her i spania. Det gir så mye energi med dagslys til kl 19, stort sett sol og blå himmel. Og da er det uendelig med muligheter til å farte rundt å få oppleve alle de sjarmerende stedene her i Spania 😀
Spanias hovedstad og beviset på spansk storslagenhet, Madrid er en by som ikke skuffer.
Jeg har lenge ønsket å reise til Madrid, men det har ikke passet så godt, men nå måtte vi utnytte mulighetene når vi jo faktisk befinner oss i samme land. Og det viste seg jo å bli mye smidigere enn vi trodde. Vi planla roadtrip på 5,5 timer hver vei. Men fikk tips om toget. Så lørdag morgen tok vi toget 2,5 timer fra malaga. Vipps var vi fremme! Så komfortabelt, raskt og enkelt!
Bygningene i Madrid er enorme! Men ikke som skyskrapere i USA eller dubai, her snakker vi gamle, ærverdige, velgjorte og velholdte bygninger med vakre utskjæringer og stolthet. Også en smule pompøst, men det kjennes som en del av sjarmen. Spanias hovedstad rommer all den stoltheten spanjolene er kjent for. Det er mektig og vakkert!
Som i storbyer flest er det fint å ta beina fatt. Været var bra, solen skinte og vi spaserte langs gran via, på kryss og tvers, opp og ned, via plaza Mayor, Puerto del Sol, det kongelige palasset, via lunsj, noen butikker og et par tre el corte inglés.
Jeg ble så trøtt i bena at jeg «måtte» kjøpe nye sko. Det var iallefall en fin unnskyldning 😀
Når kvelden kom ble alle de mektige bygningene lyst opp, og vi kunne gå akkurat samme runden igjen og se det med helt nye øyne.
Søndag morgen fikk jeg meg løpetur i Madrids sentrumspark El retiro. Det var 4 grader kaldt, men løping er tydeligvis populært i madrid, så det var bare å føye seg inn i takten med de andre løperne.
Det ble litt mer sightseeing og litt mindre løping idag. Madrid er en vakker by, og det er synd å løpe for fort forbi de mange fine stedene 😀
Resten av dagen gikk med til gåturer i solskinn og sang i Madrids koselige gater. Temperaturen steg heldigvis fort når morgendugget hadde forduftet.
Og før vi visste ordet av det måtte vi ta toget tilbake til Malaga.
Så utrolig deilig med den tilgjengelige variasjonen her i Spania. Ingen dager er like, og det kjennes som man har verden ved sine føtter. Da liker vi oss godt!
Så var 2024 historie og vi har ønsket 2025 velkommen. Desember og jul er alltid litt hektisk, og man kræsjlander inn i nytt år. Men det har vært en fin jul, og en herlig slutt på 2024.
Søster og samboer kom ned til Spania for å feire jul med oss, så det var veldig hyggelig.
Juletreet i år ble kanskje litt stusselig, men vi tok igjen for det med skinken!
Og vi startet en ny tradisjon i år: det skal bades hver julaften. Uansett vær og temperatur. Så vi var 4 idioter som kastet oss i 16 graders vann på julaften her i La Cala. Det var kaldt, men bedre enn forventet!
Og så fikk jeg tidenes kuleste julegave av Henrik. Jeg har snakket om denne lille dingsen i over 1 år, og da jeg åpnet denne gaven følte jeg meg som 8 år igjen. Det eneste jeg ville var å stoppe julaften og løpe inn på rommet mitt for å leke med den 😀
1.juledag dro vi til Malaga for lys-installasjon i en park.
Litt usikre på temaet, men det var litt gøy å gå rundt i denne jungelen av lys og merkelige lys-dyr.
Søster og jeg fikk oss også en lang tur i romjulen.
Og endte nesten opp i den lille søte fjellbyen Mijas. Da det ble mørkt var vi 2 km unna, men vi måtte ringe Henrik og be han kjøre oss siste biten, det ble for risky å traske på bilveien uten fortau i mørket. Mijas hadde også pyntet pent til jul!
📸 av Helene
Ellers har vi kost oss med fri, sol og ganske late dager i romjulen. Ferie er deilig! Løpt og trent en del, sett villsvin har vi alle gjort. Rett her nede i La Cala. Det er visstnok ganske vanlig her på solkysten, men første gang vi så de ble jeg ganske overrasket.
Som en siste innspurt av 2024 dro vi til Granada med et vennepar etter å ha kjørt søster til flyplassen dagen før nyttårsaften. Det ble en hyggelig dag med tapas og sightseeing.
📸 by Jose L
Og i går på årets siste dag hadde vi middag ved havet i benalmadena.
Nydelig mat og drikke i godt selskap.
Når klokken nærmet seg midnatt var vi klare med druene (etter mengder med mat og vin, var det ikke så fristende), og til tross for litt uorganisert nedtelling klarte vi å trykke i oss alle 12 innen det var nytt år. Så nå forventer jeg at 2025 også skal bli et knakende godt år🤩
Vi har funnet oss til rette her i La Cala de Mijas, og nyter sol og en aktiv hverdag.
Det har vært en hektisk periode på jobb, og jeg lengter etter juleferie. Men hverdagen er definitivt bedre her enn hjemme. Det er noe eget med å ta en løpetur hver morgen langs hav og strand til nydelig soloppgang.
Den ene terrassen er vindstille og bader i sol stort sett hver dag. Perfekt for noen små sol-pauser i løpet av dagen. Akkurat nok til å kjenne sol på hud og i ansikt, og kjenne at det fylles på med sårt tiltrengt D-vitamin.
Ettermiddagen er lys her, og mens jeg sitter i teams møter med kollegaene mine hjemme og ser skumringen senke seg så altfor tidlig bak dem, står solen fortsatt høyt på himmelen her. Det er en undervurdert luksus, som jeg setter vanvittig pris på!
Og når jobbdagen er ferdig er det veldig mye gøy å finne på. Vi vet ikke lenger hva som er nytt på netflix, og gjør noe nytt nesten hver kveld. Om det så bare er en ny kafé er det supert med variasjonen. Marbella, Malaga, Puerto banus, Mijas, Fuengirola er alle enkelt tilgjengelige byer kun en kort kjøretur unna. I tillegg til La Cala, her vi bor som har et hyggelig sentrum en kort og bratt gåtur fra døren vår.
Uendelig med shopping senter overalt her, og selvom vi ikke akkurat har fått julestemning, skal spanjolene ha for å prøve.
Vi liker å omfavne andre folks tradisjoner, så etter lengre research og litt tips fra ekte spanjoler, har vi denne uken gått til innkjøp av årets juleskinke. 100% iberico skinke på nesten 5 kilo (hvilket var blant de minste vi fant). Tanken var jo å forsøke å kutte ned på kjøttinntaket, men det får vente til vi kommer hjem. Skinken her er rett og slett for god 😀
På nyttårsaften skal vi feire med et vennepar (spanjol+italiensk/tysk) på denne klippen med igloer, og vi er fortalt at vi de siste 12 sekundene av 2024 må vi spise 12 druer. Alt for å sikre lykke i det nye året. Det kan bli en tradisjon vi tar med oss videre.
Så vi stortrives her i Spania og ser nå veldig frem til jul med skinke og moro!
Bursdager er store begivenheter selv i 40-årene, selvom det nok skal sies at jeg med årene er minst like opptatt av andres bursdager som min egen. Så etter en strålende kveld på min egen bursdag, og gratulasjoner fra nært og fjernt, kunne jeg konsentrere meg fullt ut om Henriks bursdag. Den dagen kan ikke komme fort nok når jeg først har blitt året eldre, for Henrik sørger for å nevne den store aldersforskjellen (på hele 377 dager, som i følge han nesten blir 3 om ikke 10 år and still rising) ved enhver anledning før han selv også blir året eldre.
Så i anledning bursdag tok vi turen til Granada i helgen. Spa hotell og avslapning sto på agendaen! Været var strålende, og kanskje den varmeste dagen da vi forlot Malaga og kjørte mot fjellmassivet.
Solnedgang over Alhambra, det røde slottet, var verdt å få med seg.
Men Granada har mer å by på enn det. Min favoritt var nok alle de trange gatene i gamlebyen Albaicín, og den litt marrakech-aktige stemningen.
Det gir dessuten litt mer julestemning med kald fjelluft.
Lørdag kveld hadde jeg booket 10-retters med modernisert, spansk mat. Det lovet bra en stund, med superfine lokaler og aperitiff’en smakte veldig bra.
Men så ble det litt kaos, lysene blafret før strømmen gikk helt og vi hørte brannslukningsapparatet kom til bruk. Så da satt vi der i mørket, med levende lys. Og det kunne vært romantisk om vi hadde fått noe mat. Men etter en drøy time hadde de fortsatt ikke fått strøm igjen, og vi forsto at det nok ikke ble noe 10 retter denne kvelden. De måtte stenge restauranten.
Heldigvis hadde hotellet en fin restaurant og da klokken var nærmere 23, ble det endelig mat på bordet.
Søndagen startet med hotellfrokost og spa.
Skikkelig deilig spabad. Vi fikk bassenget med deilige 39 grader eller så, for oss selv. Bobler og varme som en god massage for en trøtt kropp. Herlig!
Og med god varme i kroppen, kunne vi møte kulden i Granadas gater. Granada er super hyggelig, med masse små, trange gater.
Hit skal vi absolutt dra igjen! Så etter en god bursdagsmiddag i Marbella da vi var tilbake fra vår mini-helge-tur, så har vi begge blitt eldre, men fortsatt fornøyde.
Etter nesten 3 uker på veien var vi alle tre begynt å få litt nok, og Henrik og jeg gledet oss veldig til å se leiligheten vi har leid i 100 dager. Etter san sebastian satt vi derfor kursen rett sørover. Om det ikke var for katten hadde vi nok kjørt direkte, men det blir for lenge i buret for en liten hårball. Så det ble en overnatting ved Toledo utenfor Madrid, omtrent halveis mellom nord og sør.
Etter å kjørt oss litt vill på de spanske landeveiene kom vi inn i et bittelite tettsted og fant vår airbnb for natten. Det var nok egentlig veldig fint, men det hadde rukket å bli mørkt, og som vanlig på denne ferien var det iskaldt. Og det kanskje største problemet; jeg hadde ikke spist annet enn bil-godis hele dagen. Så det var litt dårlig stemning da vi gikk ut av leiligheten og bare fant «hull-i-veggen-restauranter». Vi bestemte oss derfor for å sette oss i bilen igjen, og kjøre 20 minutter inn til Toledo. Det var vi glade for, dette var en skikkelig fin by.
Og etter litt mat i magen, kunne jeg også glede meg over synet.
Vi må nok dra tilbake hit, denne byen fikk ikke helt oppmerksomheten som den fortjente.
Vi dro tidlig dagen etter, og med sommerfugler i magen nærmet vi oss solkysten i sør.
Dominic var nå ordentlig lei av bilkjøring, og gjorde lite for å forsøke å skjule sin misnøye. Men nå fikk vi bare stå i skriking, for nå ville vi frem!
Og så kunne vi sjekke inn i det som skal være vårt midlertidige hjem, kontor og oase de neste månedene. Og det ble en positiv overraskelse!
Superfin leilighet, med fantastisk terrasse og spektakulær utsikt.
Og så mye lys!
Varmt i været og boblejakken kunne endelig kastes 😀
Vi var spente på den lille byen La Cala de Mijas også. Vi har vært mye rundt her på sørkysten tidligere, spesielt mellom Malaga og Marbella, men denne byen er vi ikke kjent med fra før. Men den er faktisk større enn vi trodde. Masse søte restauranter og cafeer. Gåavstand til både by og strand, og en veldig fin strandpromenade.
Min siste feriedag startet vi derfor dagen med en 7 kilometers løpetur langs stranden, til et ørlite senter. Her tok vi en kaffe i solen, før vi spaserte samme tur tilbake. Solen varmer og vi så et par som badet. Så tøffe var ikke vi, selvom vi vel var varme nok.
Nå er ferien over og jeg må en tur til Oslo for jobb. Heldigvis skal jeg tilbake snart, og gleder meg stort til utforske mer i området rundt☀️
Vi har snakket om san sebastian i en årrekke, men det har liksom aldri passet. Men nå som vi skulle kjøre hele veien ned europa var San sebastian tidlig plukket ut som et av hoved stoppene våre.
Og så var vi endelig her. Litt sent ute til bordreservasjonen kl 20, etter å ha hastet oss inn i ny airbnb, og ikke rukket verken dusj eller kattevask. Men det er det få som bryr seg om her. Vi valgte å gå for restauranter nevnt i michelin guiden, men uten de ettertraktede stjernene. Det er hakket mer laid back, mindre hvite duker og ofte mer kreativ og avslappet mat.
Med litt bobler og varme i kroppen, kunne vi senke skuldrene og nyte!
Og maten var utrolig god, iallefall de fleste av rettene! Henrik fikk en ny favoritt dessert 😀
Dagen derpå fikk vi sett litt av byen også. Og san sebastian har mye mer å by på enn bare god mat og vin!
Utrolig sjarmerende by som vi garantert vil komme tilbake til.
En strandlinje som gir selv frossen pinner som oss lyst til å bade i november!
Overalt er det små barer med tapas – eller pintxos som det heter her i baskerland.
Hyggelig gamleby, og masse shopping gater. Byen er en del større enn vi trodde, og man kan strolle planløst rundt, og la seg selv gå litt vill i de søte, trange gatene.
Lørdag kveld testet vi en ny restaurant. Denne gangen en mexican/basque fusion. Og det kan jo ikke gå feil.
Veldig god mat også her! Og cevichen var den beste vi har smakt 😀
Nå begynner ferien å gå mot slutten. Det er 2 kjøredager igjen før vi ankommer leiligheten vi har leid. Nå gleder vi oss alle til å komme litt på plass etter mange dager på roadtrip.
På vei gjennom de franske fjellene med 0 grader og tidvis snø kjente vi et lite savn etter kyst og varme. Da vi så veien slynge seg ikke så langt fra havet på vei mot Pyreneene, ble det for fristende å kjøre ned til havet.
Dominic ville ikke dra noe sted i det hele tatt, han trivdes alt for godt i den varme, lille leiligheten i Aix.
Men altfor snart var vi på vei inn i fjellmassivet igjen. Denne gangen de velkjente (for tour de france tittere) Pyreneene.
Og etter mange stopp langs veien, både for å lade, for å spise og for å gi Dominic litt pause, kom vi omsider inn i Pyreneene. Det var blitt skumring og vi hadde nok ikke valgt den mest sentrale airbnb leiligheten. Det ble kjøring på grusveier i mørket med lite bebyggelse langt inn i ingenting.
Og da vi kom frem var det iskaldt også innendørs. En kjapp middag før vi alle tre krøp under dynen for å prøve å finne varme. Aldri har jeg frøset så mye på en ferie som på denne roadtrip’en. Men spania ligger som en gulrot der fremme😊
Neste morgen våknet vi til fortsatt kald leilighet, men da solen sto opp var det ganske fin natur!
Og det ble en aktiv dag, første stopp Lourdes etter å ha kjørt en liten halvtime i sol og fjellutsikt.
De kan katedraler og kirker i sør-frankrike. Den ene mer imponerende enn den andre. Og denne her i Lourdes var et ganske mektig syn!
En funfact om Lourdes; til tross en beskjeden størrelse på denne lille byen inne i Pyreneene, er det den byen etter Paris med flest hoteller i hele Frankrike. Folk valfarter hit av religiøse grunner.
Vi gikk for en søt kafé istedet for hellige kilder.
Neste stopp var Pau, og dette var en ordentlig by.
Temperaturen hadde steget fra 0 til 21 grader i løpet av noen timer, i takt med humøret.
Men nå kjente vi oss klare med Frankrike, og hadde ikke lyst på en natt til i kulden. Så på ettermiddagen satt vi en skrikende katt og alle tingene våre inn i bilen igjen og kjørte den forholdsvis korte turen over til nord-spania.
Vi var nå på siste etappe av roadtrip’en og det skulle feires med noen gourmet dager i San sebastian!
