Belizimo

Blogg

Frohe Ostern fra Tyskland

Så var vi kommet oss så langt nord som Tyskland. Utrolig nok er det her vi har fått de varmeste temperaturene i Europa. 28 grader hadde vi på onsdag, det kjentes herlig for kropp og sjel. Jeg hadde med meg 5 flasker solkrem til Spania, og foruten basis ansiktskremen er de andre relativt ubrukt.

Vi har bodd i Nürnberg, midt i Bavaria. Her er det tradisjonelt tysk som gjelder.

Tyskland er litt som jul hele året. Boder som minner om julemarked er oppe hver dag. Bygningene er koselige og «julaktige». Maten er fet og mektig, som julemiddag (og det er en grunn til at du bare vil spise den 1 gang i året). Det skal være mye av alt. Store matporsjoner og store øl. Det er peis og veldig varmt innendørs selvom det nå er sommer. De har tatt den «norske kosen» til nye høyder. Her skal virkelig alt være koslig.

Vi har funnet ut litt av hvert om tysk kultur underveis. Det er upassende å gå ut med vått hår, du må vente på grønn mann når du går over veien (selvom det ikke er en bil i mils avstand), og det er uhøflig å ikke spise opp hele matporsjonen. Jeg har desverre brutt alle de uskrevne reglene, men jobber for å bryte færre i fremtiden😀

Nürnberg var nok mest kjent for oss for sal600 i bygningen der rettsoppgjøret etter 2.verdenskrig ble holdt. Så litt krigshistorie fikk vi med oss på en solskinnsdag.

Og til tross for å ha blitt født 40 år etter krigen, er det en litt spesiell følelse å sitte i salen. Det er generelt en litt blandet følelse å se mange tyske flagg i en protest eller se tyske soldater i gatene. Det bringer meg fort i tanke om mitt besøk til Auswitch og Birkenau som er blant de sterkeste opplevelsene jeg har hatt.

Men Tyskland nå er langt fra Tyskland da, og tilbake i Nürnberg sentrum kunne vi heller fokusere på de pene gatene, de hyggelige kafé-gatene og såklart spise Bratwurst.

Vi tok også en tur til München. Forøvrig en veldig fin by, og kanskje den fineste vi har besøkt i Tyskland.

Masse grønt områder, parker, gågater og hyggelige spisesteder.

De hadde god utnyttelse av elven her, og det var masse surfere som tok sin tur på bølgene. Veldig kult å se!

Som en forandring til all bilkjøring tok vi toget til og fra München. Det var ingen suksess, og vi har nå lært at deutsche bahn er minst like mye hatet som NSB. Det er tydeligvis vanskelig å få til tog og heiser, lite tysk punktlighet og disiplin å spore her. Men vi kom oss såvidt frem (dog betydelig forsinket), og vi kom tilbake uten bot – selvom vi var overraskende nære å få en selvom vi faktisk hadde billett – til et kansellert tog.

Så da vi den siste dagen i Bavaria skulle møte et vennepar som bor i Frankfurt, og vi avtalte å møtes ca halvveis mellom Nürnberg og Frankfurt på et tilfeldig valgt sted; Wurzburg, ble det bil, ikke tog.

Det ble en hyggelig kveld med typisk tysk mat. Tyskeren i gjengen måtte jo introdusere oss for alle delikatesser.

Og som alltid god stemning i godt selskap!

Nå har vi kommet oss til siste stopp; Rostock. Temperaturen og fargen på himmelen levner ingen tvil – nå er vi i nord-Europa og nesten hjemme. Her hviler vi oss opp til siste etappe i morgen. Vi planlegger å kjøre en veldig lang etappe og avslutte kvelden i morgen i Oslo. Med båt fra Tyskland til Danmark på morgenen, deretter gjennom Danmark og Sverige, før fedrelandet venter. Så får vi se om katten er enig i den planen 😀

Share

Gjennom Tirol til Hallstatt og Salzburg

Etter en lang kjøretur på torsdag, gjennom hele Tirol, og mange fine tirolerhus, der de italienske bilistene var…vel italienere. Vi ble utsatt for en slags scam, som vi fortsatt ikke helt skjønner, men der vi på motorveien hørte en lyd fra bilen, og senere ville en italiener stoppe oss. Vi stoppet, og han kom bort til sidespeilet på passasjersiden og forsøkte påstå at vi hadde kjørt på han, så hans sidespeil var knust. Du kjører ikke på noen på motorveien i 100 km i timen uten å merke det. Men vi hadde en slags strek på vårt speil, som mulig var noe lim eller annet han kanskje smurte på raskt. Han prøvde iallefall å få penger, hadde ikke forsikring. Han valgte feil bil, vi bruker alltid forsikring de få gangene noe skjer. Så da kjørte vi videre funderende på hva han egentlig gjorde for å fremkalle den lyden og den stripen.

Tror Henrik var ganske lettet da vi kom over grensen til Østerrike. Han har kjørt i mange land på nesten alle kontinenter, men Italia var nok blant de verste for hans del.

Første dag i Østerrike gikk turen først til Bad Ischl. Det er virkelig vakkert landskap her i Østerrike. Snøkledde fjelltopper, grønne koller, og også her vakre innsjøer.

Deretter ble det en tur til instagramfavoritten Hallstatt.

Denne byen er som tatt ut av eventyrbøkene.

Utrolig sjarmerende!

Mye turister selv nå, spesielt asiatiske og amerikanske turister kryr det av i området. Jeg kan forstå hvorfor innbyggerne i Hallstatt også ser noen ulemper med all publisiteten. Men byen er severdig, og det er lett å forstå hvorfor så mange vil ta en tur hit.

Lørdag var turen kommet til at jeg også ble syk. Nå har Henrik kommet litt på bedringens vei, og det er jo typisk at jeg da går litt ned for telling. Heldigvis har covid rammet meg litt svakere enn Henrik hver gang så langt, og den har jo blitt en del mildere. Men selvom vi ikke har tatt noen test denne gangen, er vi rimelig sikre på at det er covid. Det skiller seg merkbart fra andre forkjølelser, utypisk sykdomsforløp og litt andre symptomer. Det var derfor et litt slitent par som gikk ut for å oppleve Salzburg.

Men hvilken by!

Super koselig og akkurat passe stor.

Smågater, kafeer, slott, kirker og Mozart.

Strålende solskinn og sommer temperaturer. Uteservering og glade folk.

Jeg ble såklart veldig opptatt av disse folkedraktene. Først var jeg vel litt usikker på om de hadde tatt på seg drindl kostymer til tidlig oktoberfest, men det gikk fort opp for meg at dette nok er deres bunad og det er jo høysesong for dåp, konfirmasjon, bryllup og andre festligheter hvor dette trolig er et naturlig festplagg. Akkurat som bunaden finnes de i uendelig mange varianter, noen finere enn andre. Veldig gøy!

Det ble en hyggelig dag til tross sykdom. Men da solen gikk mot hell, tok vi takeaway middag og benket oss i sengen med golf, formel1 og en god katt 😉

Share

Nord-Italias vakre innsjøer

Etter noen travle dager med besøk av nord Italias byer, har vi tatt det roligere de siste dagene og nytt naturen og alle de søte, små landsbyene istedet. Ikke minst har vi opplevd innsjøene i nord-italia, med hver sin sjarm og egne vibber.

Vi bor med utsikt over Iseosjøen. Av alle innsjøene i nord-italia, valgte vi denne pga beliggenhet og mindre turisttrykk. Det er vi glade for 😀

Fantastisk utsikt hver dag, og skuldrene har sjelden vært lavere.

Henrik har vært litt syk, trolig covid, så noen rolige dager passet veldig bra. Og i den grad vi kan snakke om god timing på sykdom, var dette så nære perfekt som det kunne bli. Temperaturen droppet en del, vi var litt trøtte på de store opplevelsene i storbyer, og været var litt gråere. Så vi tok en dag hvor vi kjørte rundt Iseosjøen, og stoppet i mange av de små landsbyene. Henrik fikk seg nesespray og smertestillende, og så ble alt så meget bedre 😉

Så besøkte vi comosjøen en dag. Fascinerende fin farge på disse sjøene, helt ulikt fargen vi har på sjøene hjemme,  som er mer gjørmefarget.

Lecco var en veldig hyggelig by, ikke like picture perfect som Bellagio, men hyggelige på hver sin måte. Solen tittet frem etterhvert og vi kunne sitte ute igjen – herlig!

Stortrives rundt disse innsjøene, alle med litt ulike attributter, farger og uttrykk.

Siste dagen dro vi til en liten innsjø som vi kjørte forbi nesten hver dag, like betatt hver dag over hvor fin den så ut. Endine sjøen.

Vi gikk en 12 kilometers tur langs sjøen. Fuglekvitter, ro, gode samtaler og solskinn.

Selv skilpadddene tok livet mer med ro her. Jeg var helt overbevist om at det var skulpturer, og skulle være en slags italiensk kunst med falske skilpadder på en rotten trestamme. De rørte seg ikke en millimeter, selv ikke da det svømte en and og hoppet borti de. Da vi kom tilbake en drøy time senere var imidlertid den ene borte og de andre hadde flyttet ørlite på seg. Så Henrik hadde rett hele tiden, de var faktisk levende 😀

Det ble en veldig deilig dag, og jeg fikk faktisk litt farge i ansiktet.

Vi avsluttet dagen og oppholdet med middag over Iseosjøen.

Så er italia-eventyret slutt for denne gang. Vi kjørte innom Gardasjøen på vei mot Østerrike, og fikk med oss også denne sjøen. Sjekk fargen!

Nå går turen gjennom alpelandsskap. Bilen er fyllt opp med «suvenirer» fra ulike vingårder, olivengårder, egenproduserte gaver (spiselige) fra airbnb vertene våre og så toppet vi det hele med litt parmesan fra butikken (siden den lokale ostebutikken i parma var stengt). Så vi har med litt Italia hjem også, mat og drikke kan de!

Share

Nord-Italia Bergamo og Milano

Nå koser vi oss i Lombardia regionen, helt nord i Italia. Her er alt litt freshere enn i Toscana, og lurer man på hvor alle pengene i Italia tar veien (iom de ikke brukes på veier eller toalettseter), så befinner disse seg i Milano.

Vi tok først en tur inn til Bergamo, en kjempe hyggelig by og første stopp var selvsagt Città alta (øvre bydel). En middelalder by som er nydelig bevart, og flotte bymurer.

Koselige trange gater, brostein og vakre kirker. Alt du kan håpe på i en slik by.

Stracciatella is kommer fra Bergamo, så dette måtte naturligvis spises. Spesielt siden vi også hadde over 20 grader og strålende sol (vi snakker sommerklær på😊)! Og ellers kunne vi nyte utsikten over resten av Bergamo.

Søndag var vi ganske tidlig på. Kjørte inn til Bergamo og tok toget til Milano. Og wow! Hvilken by! Kan fort være min favoritt by i Europa.

Selv togstasjonen var et prakteksemplar av en bygning! Og på vei fra stasjonen til byen var det allerede overload av spektakulære severdigheter.

Jeg tok unormalt få bilder fra dagen, det var rett og slett så mye å se, og så mye hakeslepp av ting, at jeg glemte det litt bort. Det må man si er et godt tegn! Men deler de jeg har.

Mange av butikkene har superfine kafeer i samme arealer. Den perfekte kombinasjon; kaffe, bobler og shopping😎

Vi traff også her med været! Og med Milano marathon og folkefest i gatene.

Det var mye som var mektig og mange impulser å ta inn denne dagen.

Tror vi begge var helt utslitt når vi satt på toget tilbake. Og da er det godt å trekke seg tilbake til en superfin airbnb vi leier rett ved Iseo innsjøen.

Share

Toscana

Våre to siste dager i Toscana har vært fantastiske. Etter å ha tråkket oss igjennom steder man «må» se, kunne vi på våre siste dager bare gjøre det vi liker å gjøre og akkurat det vi vil mest der og da. Vi har funnet oss til rette blant oliventrærne og stillheten i fjellene. Nå har vi kommet til kjernen av det beste (i våre øyne) dette området har å by på.

Jeg liker sykling. Eller ikke så mye å faktisk sykle (det liker jeg i grunn ikke i det hele tatt), men jeg liker å se andre sykle. Og jeg liker spesielt områdene for sykling. Etter å ha fulgt i tour de france sporet på vei sydover i Europa gjennom både alpene og pyreneene, så følger vi nå i giro d’Italia sporet. Og det finnes det tydelige tegn på.


Det er rimelig idyllisk som turist, spesielt når man slipper å sykle opp fjellveiene. Vi valgte løping istedet.

Helt idyllisk! Så fikk man bare leve med at det var tungt opp bakkene. Etter 5 km oppover var jeg ferdig, og vi dumpet ned på en meget lokal kafe.

Vi ruslet også litt rundt i den lille landsbyen, som neppe har den samme mengden turister som andre steder i Toscana.

Og på vei ned bakkene igjen dukket det opp en vingård. Vi ringte på å spurte om vi kunne smake, og det fikk vi!

5 (små)vinglass hver senere og 3 flasker lokal, deilig vin rikere, ruslet vi tilbake til den lille gården. Ganske kult å få en vinsmaking tour på sparket.

La oss holde det lokalt i dag, tenkte vi, og forsøkte finne noen middagsrestauranter i området. Vi fant en, men da vi kom så det ganske falleferdig ut, og da vi ringte på ble det tydelig at denne kun var åpen når noen hadde forhåndsreservert bord. Ja, vi får prøve en annen da, tenkte vi, og valgte en ganske tilfeldig nede i veien. Da vi kom frem så vi michelin skiltet ved inngangen. Døren var stengt, og vi var rimelig sikre på at her ville vi neppe få servering helt uanmeldt i lavsesong. Men etter et par minutter kom en smilende mann (kokken) og ønsket oss velkommen. De var egentlig fullbooket og ikke så vant med drop in gjester, men det var klart de skulle ordne et bord til oss. I mellomtiden plasserte de oss i hagen, med drinker, snacks og en nydelig solnedgang.

Snakk om service!

Har du fått en michelinstjerne er det et tydelig tegn på at du vet hva du driver med, vi gikk derfor selvsagt for kokkens overraskelse i 7 retter.

Og det var stas! Supergod mat, spennende variasjon. Morsomt å prøve så mye forskjellig med råvarer typisk fra denne regionen.

Som gave fikk vi et kort, som skal plantes, så blir det en blomst eller et tre. For en herlig suvenir – sånt liker jeg!

Det ble en skikkelig bra kveld! Snakk om flaks når man snubler inn på michelinstjerne restaurant helt ut av det blå. Det finnes ingen andre stjerner i mils omkrets!

Siste dagen i Toscana bød på strålende sol. Vi kjørte inn til rapallo og tok båten ut til Portofino.

Veldig stas når båten nærmer seg portofino og man ksn se byen åpner seg.

Dette var en by etter vår smak!

Velholdt og ordentlig fint!

Dette er nok en av våre italia-favoritter så langt!

Det ble litt snacks i solen før vi satt kursen tilbake sørover.

Inspirert av mye god snacks og mat siste dagene måtte vi også få med oss en olivenolje smaking. Det er mye gode lokale råvarer her, og vi må utnytte at vi har egen bil og ikke vektbegrensning på fly 😀

Så var Toscana eventyret over for denne gang. Vi har sett både sjarm og shabby så langt, så får vi se hva neste stopp bringer.

Share

Pisa og Firenze

På tirsdag tok vi turen til Pisa. Ene og alene for å se det skjeve tårnet. Som faktisk var mer moro enn man skulle tro.

Det er fortsatt skjevt. Veldig skjevt! Og ser jo helt manipulert ut på bilder.

Og vi tok en tur til Firenze. Vet ikke helt hva jeg forventet her, men jeg er dessverre ikke helt overbevist over gamle italienske byer. Det skal rett og slett mer til for meg enn at det er gamle og store bygninger. Helt ærlig synes jeg det ser slitent ut, og ikke på en så sjarmerende måte, som jeg opplever at andre synes. Men det er min mening, og kanskje vi bare ikke enda helt har oppdaget sjarmen.

Men det var masse hyggelige gater, og jeg ser for meg at vi hadde trivdes ganske godt med en langweekend her under litt varmere forhold.

En ting jeg er mindre fornøyd med i Italia er toalettforholdene. Som medlem av klubben liten blære, og totalt uinteressant for alle som ikke er medlem av samme klubb, er jeg tidvis svært opptatt av dette. Men altså… Jeg har sett mye dårlige toaletter, og har dessverre også vært nødt til å bruke flere av de. Men i Europa har jeg høyere forventninger enn i jungelen i et u-land. Det kan vel ikke være helt urimelig? Mens offentlige toaletter i sørspania ofte overgår alle forventninger både med tanke på renslighet, lukt og fasiliteter, har jeg allerede blitt langt oftere skuffet her i Italia. Hva kan resonnementet være for å droppe toalettsete på toalettet på en bedre restaurant? Du kan få et helt ok toalettsete til 10 euro. Manglende toalettseter var et problem på strandbarer i karibien og mellom-amerika. De ble faktisk stjålet. Så fort eierne kjøpte et nytt toalettsete var det noen lokale som så sitt snitt til å ta med dette hjem. Og fordi toalettet ofte lå litt på baksiden av selve baren kunne de gjøre dette ganske uforstyrret. Jeg kan forstå at du etter installering av 3 toalettseter på 1 uke kan bli lei. Men her i Italia, inne på en restaurant med mest turister, hvor du må gå igjennom hele restauranten for å komme mellom bad og utgang har jeg litt problemer med å se for meg at stjeling av toalettseter er et hyppig problem. Og da er jeg veldig nysgjerrig på hvorfor de ikke kan kjøpe et toalettsete for gjestene. Eller hvorfor det ofte ikke finnes toalettpapir. Sistnevnte kunne noen kinesiske turister hjelpe meg med i går. Som jeg gjorde da jeg reiste rundt i Asia, så jeg en gjeng med asiatere fly rundt med pakker med papirtørkler i Firenze. Men der jeg i Asia nesten aldri fikk bruk for mine egne papirtørkler vil jeg tro asiaterne trenger mengder her i Italia, og jeg var freidig nok til å spørre om de ville dele litt med meg. Så skal jeg resten av tiden her i Italia ha med egne tørkler og kanskje et par egne toalettseter også 😀

Vel, heldigvis er det meste annet med Italia ganske bra, og vi har funnet oss godt til rette på den lille olivenfarm gården vi bor. Hvor vi får servert forskjellig frokost hver morgen – hjemmelaget med kjærlighet❤️

Share

Cinque terre

Vi har funnet oss godt til rette på en gård i Toscana, og bruker dette som base for å utforske områdene rundt. Vi er omgitt av oliventrær, og har ganske spektakulær utsikt ned mot havet.

Nå er vi kanskje ikke noen typisk gårdsmennesker, og får kanskje ikke maks utnyttelse av å bo et så fint sted, men vi har iallefall funnet roen – når vi vil og ikke er for rastløse etter nye opplevelser.

Så etter en slapp dag med litt sightseeing kun i nærområdene kjøpte vi oss togpass til Cinque terre. I strålende sol og ordentlig sommervarme. Første stopp Riomaggiore.

Selvom man har sett hundrevis av bilder av de vakre cinque terre, er det noe eget å se det med egne øyne, og ta egne bilder.

Og det var fint å gå fra by 1 Riomaggiore til by 2 Manarola. På den såkalte via dell’ amore, eller kjærlighetsstien som vi ville sagt på norsk.

I Manarola fikk vi oss både kaffe og gelato. Og fikk kjenne på hvordan det vil være her på høysesong. Det krydde av amerikanske og asiatiske turister. Og dette er lavsesong. Ser med skrekk på hvordan dette vil være på sommeren, men enn så lenge er det holdbart. Og byene er virkelig vakre og verdt å se!

Vi bommet en del med togene, viste seg å være en slags togsiesta på tog nordover, så vi dro tilbake til by 1, og gikk litt rundt i de trange gatene.

Så hoppet vi over by 3, og dro rett til by 4 Vernazza som nok var min favoritt.

Her fant vi oss en plass i solen, tok en øl og så på folk og fe.

Før vi satt oss på stranden og nøt finværet.

En veldig fin by, og skulle jeg bare valgt 1 av de 5 byene ville det blitt denne.

Så var det tid for by 5. Monterosso al Mare. Den største av de 5 byene, og jeg forsto vel aldri helt denne byen. Men stranden var nydelig, perfekt turkist og klart vann.

Her fikk vi oss også middag, overpriset sådan, der pastaen ikke akkurat nådde opp til hva man bør kunne anse å være italiensk nivå. Men beliggenhet og service var det ikke noe å si på.

Det ble en lang dag på farten, men veldig gøy å se cinque terre. Skulle vi gjort det igjen ville vi tatt båt en av veiene, det var egentlig planen, men vi rakk ikke siste båten – det får vi ha til gode 😀

Share

Den franske riviera

Så var vi i Frankrike igjen, og som på vei sørover i Europa blir vi like positivt overrasket over Frankrike nå på vei nord. Språket er helt umulig, og vi kan knapt et ord fransk, men fordommene mot franskmennenes motvilje mot turister uten å kunne fransk må være sterkt overdrevet. Vi har fortsatt til gode å møte noen av de. Derimot opplever vi at de fleste under 50 snakker greit engelsk, og selv de som ikke kan et ord engelsk kommer vi fint i land med pek og smil.

Litt språkforvirret er vi, blander bonjour med hola og oui med si, men det gir latter for oss alle.

Første stopp var en airbnb leilighet litt utenfor Cassis. Etter en lang kjøretur var vi fremme på ettermiddagen, leiligheten lå i et industriområde med tungt trafikkert vei utenfor døren. Leiligheten i seg var det egentlig ikke noe i veien med, men katten og jeg følte oss ikke komfortable. Etter en lang og urolig natt dro vi en tur inn til Cassis på morgenen. En nydelig kystby!

Solen skinte og havet glitret! Det var nesten fristende å bade.

Vi kunne droppe jakken og spise lunsj ute i solen. Veldig deilig!

Og på ettermiddagen dro vi tilbake til leiligheten i det triste området, pakket sakene våre, satt oss alle tre i bilen og reiste derifra. Ferien er for kort til å mistrives 😀 vi sjekket inn på hotell istedet. Og her fant vi roen alle tre!

Våknet med max overskudd i idylliske omgivelser. En kort treningsøkt på gymmen(må utnytte fasilitetene når man kan), hotellfrokost med fransk overflød av godsaker, før vi kunne utforske flere kystbyer på den franske rivieraen.

Sainte raphaël og sainte maxime strålte i vårsolen. Hyggelige begge to, selvom vi likte Cassis best.

Men det ble en veldig bra dag. Moules frites og sancerre, kjentes som et must, og smaker best i frankrike.

Og vi kunne spasere langs havner og strandpromenader. Skikkelig ferie!

Så med det forlater vi Frankrike for denne gang. Nå venter 1 uke på gård i Toscana.

Vi får se om snobbekatten trives med livet som gårdskatt 😻

Share

Andorra la Vella

Langt inne i fjellheimen, omkranset av de majestetiske pyreneene, ligger et av Europas minste land; Andorra. Det var ikke mye vi visste om dette landet før vi tok turen, og er vel fortsatt ikke såå mye vi vet, men små land har som regel større sjarm, så vi ville ikke la sjansen passere.

Det var derfor med stor iver vi kjørte de nærmere 3 timene på svingete veier fra Spania mot Andorras hovedstad, Andorra la vella.

Så fort vi kom ordentlig ut av Barcelona kunne vi skimte de snøkledde fjelltoppene. Og det var masse søte, små landsbyer på veien.

Fjell er magisk!

Og der inne i fjellene møter vi Andorra. Frisk luft, 4 sesonger på få timer, og en vellykket mix av nytt og gammelt.

Andorra la Vella fremsto veldig moderne og fresh. Drøyt 1000 meter over havet, og omgitt av høye fjell.

Deilig mat, god kaffe og akkurat passe stor til å gå rundt i. En by etter min smak (men kunne vært en 10-15 grader varmere).

Forsøkte å finne noen idrettsstjerner fra Andorra, de har jo forutsetninger for å bli gode på både sykkel og ski. Og på den ene restauranten kom jeg over et velkjent plagg fra en tidligere utøver fra Andorra.

Og med det takket vi for en fin dag i Andorra, et nytt land på listen – nummer 66 (men hvem teller 😉).

Share

On the road again – La Cala – La Manga – Barcelona

Det var litt vemodig å flytte fra La Cala på fredag, og forlate det som har vært vårt hjem i 4 mnd i vinter. Vi har stortrivdes på solkysten, og blitt veldig glad i La Cala og byene rundt. Så med en siste soloppgang over terrassen pakket vi det siste, og satt oss alle tre i bilen.

Vi har forberedt katten muntlig i flere dager på at det nå venter en lengre biltur. Og man kan tro hva man vil (jeg er selv skeptisk), men det virker utrolig nok som det har fungert. Noe må han iallefall ha forstått, for han lagde lite bråk på de nesten 6 timene i bil.

Så ankom vi La Manga, den lille sandstripen litt sør for Alicante. Her møtte vi et vennepar for et par hyggelige dager med sol, ferie og skravling.

Litt sightseeing ved kanaler og våtmarksområde fikk vi også klemt inn.

Så gikk turen videre nordover mot Barcelona. En av Spanias kuleste byer i våre øyne.

Vi bor litt sør for selve byen, ved en liten kystby (eller suburb). Her fikk vi testet georgiansk mat for første (og trolig siste gang). Alltid gøy å teste ny mat, vodka shots til forrett etterfulgt av noe vi trengte oppskrift for å spise. Try everything once.

Det skal sies at maten var ganske god, men mengden og nivå av mektighet gir vibber av julemat. Og det er ikke uten grunn at det kun spises en gang i året…

Og ingenting er som mandag morgen når man har ferie! En løpetur langs havet i solskinn etterfulgt av en rolig kaffestund på en lokal kaffebar. Da koser vi oss!

Så var det tid for å oppleve Barcelona by. Rundt 12 år siden vi var her sist, så vi var spente på å se forandringene.

Strollet opp La Rambla, spiste lunsj på en vegetar restaurant og lot oss igjen fascinere av vakre La sagrada familia.

Det ble også tid til ytterligere Gaudi begeistring.

Noen av disse bygningene er helt fantastiske! Kunstverk som preger hele bybildet, og gir hele Barcelona et unikt preg. Det er kunst jeg kan like 😀

Vi nærmer oss slutten av spania-eventyret, det vil bli savnet, men vi gleder oss til nye opplevelser videre i Europa!

Share
Translate »