Så var vi kommet til Spania, nesten endestasjonen. Fortsatt i baskerland, og rent teknisk også fortsatt i pyreneene. Men vi har byttet ut den helt uforståelige fransken, med vaklende spansk. Et hyggelig gjensyn med denne herlige byen på nordkysten av Spania.
San Sebastian har det meste man kan ønske seg. Hav (med fin farge), endeløse strender, en meget sjarmerende gamleby, strandpromenader og fantastisk mat – mye mat! Og med kort vei fra Rioja, er også vinen himmelsk.
Katten var storfornøyd når han nå kunne slippe bil i flere dager. Selvom han ikke helt våger å tro på det, og gjemmer seg bak gardinen hver dag rundt kl 10. Men fornøyd igjen når han ser at det er vi som skal ut og ikke han.
Vi gikk hardt ut første dag med pintxos (baskerlands tapas), vin og øl til lunsj i gamlebyen, og en tasting meny på kvelden. Avsluttet med baskisk ostekake som rett og slett er så godt at selvom magen truer med å sprenge, så må man bare ha en bit til 😀
Så dagen derpå var jeg fortsatt mett og jeg tror kl var 16 før jeg kunne begynne å tenke på mat igjen. Det ble en rolig dag ruslende langs havet.
Avsluttet med en altfor nervepirrende finale i ryder cup, som heldigvis endte godt, og med roomservice i vannrett posisjon.
Siste dagen var vi tilbake i full form igjen. Klok av skade var det viktig å bygge opp apetitten før man drar ut på middag. Tok oss en nesten 2 mils tur på beina, gjennom det meste av san sebastian og omegn. Så 35.000 steg, og knapt mat hele dagen. Da kjente vi oss klare for en helaften på favoritt restauranten fra ifjor; Muka når klokken nærmet seg 20😀
Veldig god mat og vin i år også. Dette kan bli en tradisjon! Nå har vi spist nok for en måneds tid, og er klare for å reise ut av baskerland og nærmere målet på 36 grader nord 😉
