Sjelden har jeg gledet meg mer til ferie enn nå, og nå er den endelig igang! 3 uker med sol, varme, fri og lykke😊
Vi fløy via madrid og landet i hovedstaden denne gangen. Flyturen gikk fint, og feriefølelsen slo inn for fullt da hjulene traff bakken i santo domingo til full applaus og voldsom jubel, kunne sammenlignes med måten nordmenn jubler når Norge gjorde mål i VM. Da hadde det allerede vært mindre applauser underveis i landingen; da vi kunne se land, da hjulene ble senket, da flyet kom ut av en sky og vi så land (igjen). Et fly fullt med en herlig blanding av spanjoler og dominikanere minnet meg raskt på hvorfor man får litt mer glede i livet ved å ikke kun være i Norge 😊
Noe av det beste jeg vet er å komme til et nytt sted på kvelden, det er mørkt og man får kun en sniktitt av hvordan det kanskje ser ut i lys. Å våkne første dag på nytt sted, og så dra opp gardinene når solen akkurat har stått opp, SÅNN ser det ut. Som et barn på julaften. Og utsikten var verdt spenningen!
Vi er på sørkysten av Dominikanske, i Cap Cana. Første gang vi er akkurat her. Og før de fleste hadde spist frokost dro vi ut på eventyr ut av resorten langs stranden.
Hele sørkysten er okkupert av store all-inclusive hoteller, og store herskapshus. All strandtomt er tilsynelatende privat eiendom, selvom jeg ikke er sikker på at det faktisk er tilfelle. Vi klatret rundt litt murer og spaserte i vannkanten og kom faktisk ganske langt før vi møtte en mur som ikke kunne forseres og gikk tilbake til resorten vi tilhørte før vi ble altfor solbrente😉
Varmen her er fantastisk, gode 35 grader omtrent, og luftfuktighet nærmere 90%. Det er bare å gjøre så lite som mulig og holde seg nære vannet for ørlite avkjøling.
Mandag ettermiddag kom også Eivind nedover. Litt dårlig timing at når vi omsider skal være her i 3 uker skal han som vanligvis er vår nabo i DR til Norge og Colombia. Men vi fikk halvannen dag sammen her nede før han flyr nordover.
Så dagene går som seg hør og bør på all inclusive. Resorten er enorm, jeg forstår fortsatt ikke opp og ned på stier, veier, restauranter og basseng her inne. Det resulterer fort i 15.000 skritt selvom jeg ikke har forlatt resorten, og egentlig bare går mellom restauranter, for man må jo spise konstant på all-inclusive.
Og når man ikke spiser så er det swim-up baren som gjelder. Et hyggelig gjensyn med drinken Banana mama og den lokale ølen presidente.
Vi har det altså som plommen i egget, nyter ferie og har kommet oss godt ned i hvilepuls modus😎
