Så var dagen endelig kommet hvor vi kunne kaste jakken 🙂
Det ble feiret med is på bensinstasjonen, reggaeton musikk i bilen og et aldri så lite stopp for å klatre opp et sandfjell.
Dune de pilat er et merkelig naturfenomen. Her er det blåst inn et 110 meters sandfjell. Tyngre enn man tror å bestige.
2,7 km lang sanddyne rett og slett. Med fantastisk utsikt!
Det var skikkelig godt å kjenne sand under føttene, myk, finkornet og vidunderlig sand.
I strålende solskinn:-)
Så da var vi klare for å besøke Bayonne og Biarritz.
Bayonne er en fin og koselig by.
Hyggelig langs kanalene, og passe stor. Trolig mest kjent for bayonne skinken, som vi selvsagt måtte teste.
Biarritz ligger en kort kjøretur fra Bayonne, ved kysten.
Et lite surfeparadis for de som liker det, og rimelig bra sted for people watching, som er en av mine mer foretrukne aktiviteter.
Det ser ut som franskmennene har feriert her i 100 år. Store, pompøse bygninger. Casino, barer og endeløs strandlinje.
Jeg fikk ørlite Tunisia vibber, som egentlig ikke er veldig positivt. Men mer en følelse av at det er slik Tunisia en gang hadde ambisjon om å fremstå, før turismen opphørte. Mulig jeg tar helt feil og at det var mest overdose sukker til frokost og lukten av sigarettrøyk overalt som fikk tankene mine dit.
Uansett, stranden var fantastisk, og det teller mest nå som solen skinner 🙂
